Ein ikkje så altfor tidleg morgon ligg rimfrosten framleis smurt utover skråningane og hustaka. Eg kunne skrive om sola som fell på Byåsen langt borte ved skyene. Eg kunne skrive om fabrikkpipa som står i relieff ved fjella endå lenger borte, og skinet som gjev røyken frå henne eit rosa skin, lik murveggene på blokkhusa nede i skråninga, eller augo til kjærasten når han må stå opp tidleg og hutrar seg inn i kleda. Eller eg kunne skildra dei lagdelte skyene som dekkjer himmelen jamt, regelbunde, som kremen på bursdagskaka.
Men det eg vel å skrive er:
Ah, endå ein herleg dag som ventar meg!

