Når eg blir stor
skal eg bli ei mannleg
dame, breibeint
og med kraftige skuldrar og kjeve.
Alle skal sjå på meg
og
misunna meg skjegget som
veks så kraftig at eg må stappa det i BH-en.
Eg skal drikka ein seidel øl medan eg bannar og skrattar som
ein sjømann. Heime
tek eg på meg forkledet og
lagar ostesufflé.
Dette var so FRESKT at eg reint laut brøla og breia meg og stappa eit imaginært skjegg på plass.
Hoho! Livin’ the dream, som dei seier.
Forresten, er det ein Antony-referanse her?
Lat oss kalla det inspirasjon – eller «sosial energi», om du vil.
Kristin likar dette.
Dette var rett og slett flott å lese. Du er flink og frisk skriver!
For et fabelaktig og herlig dikt! Jeg lo høyt i ren glede over hvor flott det var.
Hehe, så fint at de likte det. Faktisk (iom. at fridtun allereie har spurt meg om ev. referansar) skreiv eg det etter eg såg ei breibeint, flott dame på ein kafé.