Omdirigering

På eit tidspunkt slutta eg å skriva på denne bloggen, som i og for seg dokumenterer store delar av studietida mi – og kva som skjedde etterpå. No har eg ei ny heimeside, med ein ny, faglegare blogg attåt. Det kan henda sume av dei som har lese denne bloggen, vil lika den nye: http://pesvelstad.com/blogg/

Kategoriar:Uncategorized

Det finst eit ord for det

«cuistre (nom masculin) (Langage soutenu): Personne étalant ses connaissances et montrant de ce fait l’étendue de son ignorance»

«cuistre (hankjønnssubstantiv) (høgstil): Ein som syner fram alt han veit, og dimed syner kor lite han veit»

Kategoriar:Uncategorized Stikkord:,

Reisebrev frå Spania II

Hei, det er Amelia, apa i huset. Ja, og så Ape, då, han som har ein vaskelapp festa til magen sin1. Eg veit ikkje kva for relasjon eg har til han, om han er bror min, kjærasten min eller om me berre er vener. Men me bur i alle fall saman og det har me gjort

ei stund no. Nett no bur me på eit kjøleskåp i Barcelona.

Lat meg fortelje deg korleis det er å vere ape i Barcelona. Eg er Amelia. Dette er forteljinga mi. Eg er ho til venstre på biletet, ho som har fått vridd høgrearmen i ein merkeleg posisjon. Eg har aldri vore som apene som bur i jungelen, eg er ei magnetape. Eg vert tiltrekt av jarn.

Eg vert ikkje like tiltrekt av Ape nett no. Når eg ser ned, ser eg berre rett inn i armhola hans. Han har ikkje vaska seg på nokre dagar, trur eg. Men det har jo ikkje eg heller. Når eg tenkjer over det, har eg faktisk aldri vaska meg. Oi sann.

Det er så mange læte her. Du har Pipekanne på komfyren. Ho pip når vatnet byrjar å koke. Eg trur ho kjem frå England. Ho fortalde ein dag om den gongen ho fekk sjå ”The Majesty’s water-melons2”. ”Oh, dear,” ikkje rart ho pip.

Men dølagubben og fanitullen, kva er dette for noko? Nokon har festa ein chili til føtene mine3! No har eg aldri … Tru om det hjelper om eg ropar som dei gjer for å jage høns her i Spania4, ox!, ox! Hm, det hjelpte visst ikkje.

Kva om eg prøver med slike forunderlege ropeteikn som står på hovudet i staden: ¡ox!, ¡ox! Ikkje det heller, nei. Ja, ja, eg får vel berre ha ein chili festa til meg.

Det som er fint, er at det er ei båthamn like borti hogget. Det står tvo og tvo, tvau og tvau og tvæ og tvæ5 like båtar der. Så kan Ape og eg sikkert leige like båtar om me ønskjer det. Eg vonar me kan segle bort til glaset ein dag.

For her om kvelden, utanfor glaset, høyrde eg to karar i nabolaget. Dei laga musikk. Han eine plystra, så naus han andre ein eller to gonger, så plystra han fyrste igjen, så vart det nysing, litt plystring. Og sånn heldt dei på, hætsj, phiiii, hætsj hætsj, phii, hætsjætsjætsj. Nokre kveldar var det òg ein katt som mjaua på ein balkong, miau, mjau, miaaaaæææauuu. Om berre Ape og eg kunne segle bort til glaset, kunne me kanskje få sjå kven som er så lætfulle?

Men det får verte ein annan gong. No er kjøleskåpet opna her. Har ikkje tid til å skrive meir no, eg må sjå kva som finst av mat der, det er så spennande. ”Valbona”?

1 Det er sannelig ikkje mange som har vaskelapp festa til seg. Særs praktisk; julegåvetips!

2 Sjå ”The Oatmeal”.

3 Chilien er logoen til ”El Bitxo”, ein framifrå tapasrestaurant i nærleiken.

4 Heilt sant! I alle fall om ein skal tru Kunnskapsforlagets spanskordbok.

5 Gamal gudbrandsdalsk teljemåte, ikkje berre brukt om båtar. Tvo vert brukt om hankjønn, tvau om inkjekjøn og tvæ om hokjønn.

Kategoriar:Uncategorized Stikkord:

Reisebrev frå Spania I

Så utnyttar me ein gråvêrsdag for å oppdatera det kalde nord om livet i Barcelona. Jepp, du las rett – ein gråvêrsdag; det er overskya og ikkje meir enn 25 gradar ute, så me gadd ikkje å reisa på stranda.

I staden sit eg i husvêret me deler med fem festglade amerikanarar, eller som dei ville sagt det: «In, like, an apartment that we, like, share, with, like, americans, sort of». Livet som utvekslingsstudent er seg sjølv likt for desse småttisane, noko som gjorde at me sov lite den fyrste veka her. Det har heldigvis vorte betre, og om ei og ei halv veke flyttar me inn i noko litt meir privat. Så langt har me budd i den modernistiske Eixample-bydelen – ein ideell plass sidan det tek ti minutt å gå til språkskulen. Når me er ferdige med å pugga gloser og verbtider, skal me ta over leilegheita til ei kanadisk dame me går i klasse med, i ein bygning i den gotiske bydelen. På ein måte er det litt meir sentralt, men til å vera ein by med halvannan million ibuarar er Barcelona overraskande lett å ta seg fram til fots i, så flyttinga inneber eigentleg mest at me kjem litt nærare stranda. Planen så langt er å bu der til S skal springa maraton i Venezia i slutten av oktober, før me legg ut på ei reise i Frankrike og Spania.

Vel, nok eigedomsmekling. Me har allereie vore over to veker i Katalonias hovudstad, og den spanske læringskurva har vore nokså bratt. Det er ein god del murring mellom dei andre elevane på språkskulen fordi nivået er anten for høgt eller for lågt, men me har stort sett vore nøgde. Etter skulen har me brukt å anten reisa på stranda, shoppa (jau då!) eller vera turistar. Den største ekskursjonen i så måte var turen til Madrid denne helga der målet var å sjå sjølvaste Sigur Rós på dcode-festivalen. Dette verka som Madrids svar på UKA, og i tillegg til islandsk pling-plong hadde dei hanka inn bergensk visemelankoli – Kings of Convenience var det andre høgdepunktet på festivalen for vår del.

Madrid når elles ikkje Barcelona til oklane korkje når det gjeld utsjånad eller indre kvalitetar; byen er skiten, trong og rotut. Dei har rett nok Palacio Real (Det kongelege slottet), for ikkje å nemna det fantastiske Prado-museet som me var innom før me tok bussen attende til Barcelona på sundag. Og eg seier «var innom» med ein bitter smak i munnen, for det museet, DET museet, er eit av dei beste eg har vore på. Dei har Botticelli, Rafael, Rubens, Velázquez … og me hadde ein dryg time på å få med oss nokre høgdepunkt. Eit tips til deg som les dette: Er du under 25 og student, reis til Madrid og slepp inn gratis på Prado. Er du ikkje student, still deg i kø på ettermiddagen ein sundag, slik at du slepp inn gratis etter klokka fem.

Me kunne nok hatt meir pent å seia om Madrid dersom me hadde funne ein god guida tur rundt i byen. Diverre – eller heldigvis for bloggen sin del – vart me med på den gratis, tips-baserte gåturen som hostellet arrangerte. Guiden var amerikansk, og sidan me veit frå røynsle at morsmålstalarar er ein fordel å fylgja når ein er med på engelskspråklege opplegg, venta me å få ein god del ut av omvisinga. Dess meir overraskande var det at guiden verka som ho fylgde ei autoritativ oppskrift på korleis ein ikkje skal vera ein god guide. Lat meg gjeva eit døme:

So, Madrid means “source of water”, and it was founded at this spot because there’s a river here. Have you seen the river? No? Well, it’s nothing special, just a river. Anyway, Madrid was founded because … well … rivers are awesome! OK, let’s go on.

Kanskje ikkje så ille? Dette var berre starten. Seinare stod me på Plaza de la Villa med ein statue av kong Felipe II:

I think he tried to conquer England, but then he didn’t succeed, so it’s weird that they would put up a statue of him. OK, let’s go on.

Det er prat om kongen som fekk Spania til å verta eit av dei mektigaste landa i Europa på 1500-talet – og som bestemte at Madrid skulle vera hovudstaden. Sitatet ovanfor er alt ho sa om han.

Meir? OK, her er det som står på Wikipedia om byvåpenet til Madrid. Og her er det vår eminente guide visste om det:

The symbol of Madrid is a bear eating the fruits of the strawberry tree. I think it’s weird that it’s supposed to be a strawberry tree, because that doesn’t look like strawberries.

Jepp, kunnskapane om botanikk er nesten like grundige som dei i historie. Ettersom guiden i tillegg lét folk gå rundt og knipsa bilete utan å seia frå når gruppa skulle gå vidare, fall sjølvsagt ein del frå etter kvart. På eit punkt verka det som ho brått vart meir oppteken av å sitja i skuggen enn å guida noko meir – og då hadde me fått nok for vår del. Det var, om ikkje anna, ei interessant oppleving.

Så for å oppsummera: Barcelona er vakker og triveleg, Madrid har verdas beste kunstmuseum og verdas dårlegaste guide. Noko for alle preferansar, eller, som me lærte i dag at det heiter på spansk: «Para gustos, los colores». (I parentes kan eg leggja til at eg i same timen fekk læraren vår til å fnisa ganske kraftig då eg freista å setja om det tilsvarande norske uttrykket «Smaken er som baken: delt».)

30 punkter du bør undersøke før du starter som Xocai-distributør

Denne artikkelen er ikke skrevet av meg, men republisert som en reaksjon på at Sjokoservice Norge truet artikkelforfatteren til å fjerne teksten fra sin blogg. Les bakgrunnshistorien her.


Revet sjokolade 300x225Xocai er en sjokolade som blir omsatt i Norge gjennom direktesalg / MLM. Sjokoladen skal ha fantastiske helsemessige egenskaper og fremstilles på en ytterst hemmelig, enestående og spesiell måte. [Vi] har sett litt nærmere på om disse påstandene holder vann og kontaktet 15 norske distributører for å prøve å få oppklart punktene under. Dessverre så har ingen av dem ønsket å bidra til å belyse påstandene.

Her finner du 30 punkter som du bør tenke igjennom om du ønsker å starte med Xocai. Om du har opplysninger som evt. skulle kunne bidra til å oppklare noen av disse punktene er det fint om du legger igjen en kommentar.

Antioksidanter

  1. At kakao evt. inneholder mye antioksidanter betyr ikke at kroppen kan nyttegjøre seg av disse. ”the amount that is actually absorbed into the body is low”– i følge Wikipedia. Bruswick Lab som ofte nevnes i markedsføringsmateriell sier selv at: ”The ORAC assays are performed in vitro, in the test tube, and therefore do not determine the bioavailability within the body”.
  2. På nettsidene til MXi står det at “We were told that it would take two weeks to complete the testing and the cost would be $5,000”. For et selskap som MXi (som omsetter for 1 milliard $ i følge sjokosjokk.no) så synes dette som en marginal kostnad. Denne testen utgjør en vesentlig del av markedsføringen av produktene. Ville det ikke vært naturlig å la andre uavhengige laboratorier også teste produktet?
  3. ORAC er en måleenhet som måler antioksidant kapasiteten i en matvare gjennom en laboratorie test (in vitro). ORAC forteller oss ingenting om hvilken effekt matvaren gir når den blir konsumert (in vivo): ”Correlation between the high antioxidant capacity of fruits and vegetables, and the positive impact of diets high in fruits and vegetables, is believed to play a role in the free-radical theory of aging. However, there exists no physiological proof in vivothat this theory is valid. Consequently, the ORAC method, derived only in test tubeexperiments, cannot currently be applied to human biology.” – Wikipedia
  4. Selv om sjokoladen skulle være rik på antioksidanter betyr ikke at det den er en fullverdig erstatning for frukt og grønnsaker slik det hevdes på mange nettsider. F.eks så leder grafikken på sjokoladenmin.no, helsekakao.no og helsesjokolade.net en til å tro at 20 gram xocai fullverdig erstatter en hel mengde frukt.
  5. Mennesker som spiser frukt og grønnsaker har lavere risiko for å få hjerte og kar sykdommer, sykdommer tilknyttet nervesystemet og noen typer kreft. Ettersom frukt og grønnsaker inneholder mye antioksidanter har man tidligere antatt at antioksidanter kan forebygge noen sykdommer. Dette har man etter hvert testet i kliniske forsøk. Disse undersøkelsene viser derimot at det ikke er en slik sammenheng (1) (2). Man antar nå at helsefordelene kommer fra andre egenskaper ved frukt og grønnsaker (1) (2).
  6. Det er ikke påvist at inntak av ekstra antioksidanter har noen positiv effekt på kroppen. Se for eksempel Cochrane Reviews rapport: No evidence to support antioxidant supplements to prevent mortality in healthy people or patients with various diseases. Videre har flere studier vist at man ikke øker forventet levealder ved inntak av ekstra antioksidanter: ”Antioxidant supplements do not reduce all-cause mortality” – bmj.com
  7. Særlig flavonoider blir trukket frem som svært gunstige i sjokoladen. Wikipedia oppsummerer derimot: ”physiological evidence is not yet established (…), research(…) indicates that, following dietary intake, flavonoids themselves are of little or no direct antioxidant value. As body conditions are unlike controlled test tube conditions, flavonoids and other polyphenols are poorly absorbed (less than 5%), with most of what is absorbed being quickly metabolized and excreted.”
  8. European Food Safety Authority evaluerer på vegne av EU ulike påstander fremsatt i markedsføringen av ulike matvarer. I en rapport fra 2010 vedrørende påstander om antioksidanter heter det: ”The Panel considers that no evidence has been provided to establish that having antioxidant activity/content and/or antioxidant properties is a beneficial physiological effect.”
  9. Selv om det neppe kan sies at helseeffekten av antioksidanter er avklart eller etablert ennå, så er det mange studier som heller i den retningen. Men mer forskning er nødvendig for å fastslå hvilke, om noen, helsegevinster som kommer direkte av høyt antioksidantinnhold. Slik markedsføringen av Xocai fremstår i dag tar man tilsynelatende alt for lett på at forskningsmiljøet langt i fra har konkludert når det gjelder betydningen av antioksidanter. I stedet trekker man frem lovende enkeltstudier, og legger disse frem som ”bevis” for at produktet virker overfor kundene.

Produksjonsmåte / patent

  1. Det nevnes på mange nettsider at MXi har en egen patent på måten sjokoladen fremstilles. Bl.a på sjokolade4you.no står det at det er MXi som har oppfunnet og patentert metoden. Ingen nettsider opplyser om patentnummeret derimot. Et patentnummer er ikke en forrettingshemmelighet. Mangelen på denne informasjonen leder meg til å tro at det ikke finnes noen patent eller at MXi ikke har patentet selv. Det vil da være rimelig å anta at det finnes tilsvarende produkter tilgjengelig laget med samme teknologi (antagelig til en langt lavere pris) og at MXi prøver å skjule dette.
  2. Hvem (hvilket selskap) er det som holder patentet på teknologien / prosessen som benyttes?
  3. Hva er patent nummeret?
  4. Produktet Ombar ligner mistenkelig på Xocai. Bruker en annen produsent MXi sin patenterte teknikk?
  5. En av deltakerne i debatten på bloggen, Facit, påstår at patentet blir holdt av Côte d’Or, som eies av Kraftfoods. Om dette er riktig så skulle det vel bety at MXi sin sjokolade ikke er unik, men bare blir kjøpt av en av de store produsentene. Det betyr da at påstandene på mange nettsider (f. eks sjokolade4you.no) om at MXi har patentet er uriktig.

Pris / distribusjon / MLM

  1. Det finnes alternative kakao produkter som er vesentlig billigere. På nettsiden til okosjokolade.no kan man kjøpe 400 gram kakaomasse til 149 kr. Det er 37 øre pr. gram. Til sammenligning koster Xocai 1,67 kr pr. gram. Xocai sjokoladen er 448 % dyrere en produktet fra okosjokolade. Da får man 100 % ren vare uten at den er tynnet ut med acai bær og blåbær. På nettsiden til sanabona.no kan man få kjøpt 464 gram kaldpresset rå kakao til kr 189. Prisen her er 40 øre pr. gram. Altså er Xocai sjokoladen 410 % dyrere. Produktet til Sanabona og Økosjokolade er også økologisk for dem som er opptatt av det.
  2. Ombar sjokolade selges til ca. 20 kr for 38 gram. Den er også tilsatt Acai og Blåbær. Den er også laget av kakao behandlet på lav temperatur (kaldpresset?)
  3. 100 gram med eple har en ORAC verdi på 4 000 og koster ca. kr. 1,50. Xocai Power Squares har en ORAC verdi på 3 582 og koster ca. 10 kr. Er Xocai virkelig den billigste antioksidantkilden i Norge slik det hevdes på flere nettsider?
  4. Produktet distribueres gjennom MLM salg. I følge festtalene så skal MLM distribusjon føre til et billigere produkt fordi du får levert produktet direkte og ikke gjennom distribusjonssystemet til en butikk. Xoxai sjokoladen blir produsert i Belgia, videreforedles i Canada og blir så sendt til Gout International sitt lager i Skien. Her i fra blir varene sendt de Norske kunden. I tillegg skal 7 ledd i din upline ha prosenter av salget. Totalt 50 % av prisen på varen blir fordelt på aktører som ikke er involvert i distribusjonen i det hele tatt. Dette gjøre produktet vesentlig dyrere, til forskjell fra ordinær butikk distribusjon.
  5. Flere nettsider, bl.a. sjokosjokk.no og sjokoladenmin.no, lokker med muligheten til å tjene store penger. – For i det hele tatt å gå i null (altså at man får dekket sitt eget tvungne sjokoladekjøp. Kostnader til f.eks markedsføring, nettsider og egen timelønn er ikke medtatt) må man verve 20 personer som kan stå under deg i pyramiden. For å oppnå en brutto (!) mnd. lønn på 20 000 kr. trenger man å selge 364 esker med sjokolade i mnd. til pyramiden under deg, i følge sjokoladenmin.no
  6. Sjansen for å gå med underskudd ved deltakelse i et MLM konsept er 99,95 %. Er en slik odds noe du vil anbefale til familie, venner og andre?
  7. For å tjene penger på å selge Xocai må man verve 2 personer som igjen verver 2 personer som igjen verver 2 personer etc. Etter 33 ledd i denne prosessen er hele verden vervet. Det er utelukkende dem som er på toppen av pyramiden som tjener penger på dette konseptet. MXi har eksistert i 5 år. Hvor i pyramiden er du om du går inn nå?
  8. I dag er det 4 000 som deltar i Norge (jfr. sjokoladenmin.no) Om man starter i dag med å selge sjokolade så har man altså 4 000 konkurrenter, og man har 11 ledd igjen til hele Norge er vervet. Høres det ut som en god forretningsidé?
  9. Nettsiden businessopportunitywatch.com gir MXi konseptet en rating på 2 av 10.

Påstander om helseeffekt

Mereliv 300x287

  1. På sjokosjokk.no kan vi lese at produktet bl.a. bedrer din mentale tilstand, demper sult følelsen, tillater mer intens trening, diabetiker vennlig, gir vekt kontroll, styrker immunforsvaret (en medisinsk umulighet) og bedre tannhelse. På mereliv.no leser vi bl.a. at hjelper blodårene, reduserer høyt blodtrykk, styrker immunforsvaret, reduserer appetitten, regulerer vektkontrollgener, bedrer hukommelsen, bedrer konsentrasjonsevnen, beskytter mot hjerneslag, er bra for diabetes 2, kan forebygge kreft, hjelper mot eksem og hudsykdommer, renser kroppen for giftsoffer, bedrer fordøyelsen, hjelper mot depresjon, forlenger livet og gir friskere og mer intelligente barn ved amming.
  2. I en e-post fra legemiddelverket forteller en seniorrådgiver følgende: ”Det er i henhold til legemiddelloven § 20 ikke tillatt å markedsføre et produkt som ikke er legemiddel med påstander om medisinsk effekt (forebygge, lege eller lindre sykdom, sykdomssymptomer eller smerter m.v.). Linkene du viser til (sjokosjokk.no, mereliv.com, sjokoladenmin.no, helsesjokolade.net, energisjokolade.com, baakvaag.net) inneholder påstander som er direkte relatert til sykdom, for eksempel at produktet forebygger kreft, hjelper mot depresjon, eksem og hudsykdommer og reduserer høyt blodtrykk. Dette er eksempler på medisinske påstander og utsagn (A-påstander) som det ikke er tillatt å bruke om produkter som ikke er legemidler med markedsføringstillatelse.”
  3. Hvordan kan det være et salgsargument at produktet inneholder lite sukker samtidig som at”sjokolade er mer effektivt enn populære sportsdrikker fordi den forsyner musklene med karbohydrater.” (sjokosjokk.no)
  4. Domenenavn som f.eks helsesjokolade.net og helsekakao.no er vel en påstand om helseeffekt i seg selv?
  5. På en rekke nettsider (bl.a. på sjokoladenmin.no) oppgir man anbefalt dose antioksidanter pr. dag. – Myndighetene i Norge har aldri gitt en slik anbefaling.
  6. Fra 1. mars 2010 gjelder EUs regler om matvarers påståtte helseeffekt også i Norge. Reglene krever at produsenten kan dokumentere helseeffekten. Dokumentasjonen må godkjennes av EUs vitenskapskomité (EFSA). Hvor er Xocai sin godkjenning? Hvorfor markedsføres sjokoladen med påstått helseeffekt uten godkjenning?

Dokumentasjon.

På nettsidene til norske distributører kan man finne en mengde lenker som mer eller mindre uttalt skal dokumentere hvor bra sjokoladen er, eller hvor mye bedre sjokoladen er i forhold til andre sjokolader. Problemene med denne ”dokumentasjonen” er bl.a:

  1. Det vises til generell forskning på sjokolade. Bl.a. fra forskning.no. Det vises ikke til noen uavhengig forskning på helseeffekten av Xocai, og hvor mye bedre en evt. måtte være annen sjokolade.
  2. På forespørsel og i kommentarfeltet i denne saken er det fremlagt mye ”dokumentasjon”. Problemet med denne er at det utelukkende er hentet fra MXi eget markedsføringsmateriell eller fra Steve Warren som på ingen måte kan sies å være en uavhengig kilde da han er Medical Advisor for MXI Corp.
  3. Mange nettsider (bl.a sjokolade4you.no) benytter brukerhistorier i sin markedsføring. Slik markedsføring er bevist svært effektiv. Problemet er at historiene leder kunden til å tro at produktet har påvist helseeffekt. Om man skulle tro på alle brukerhistorier som fantes så ville alle religioner være sanne, vi ville vert omgitt av UFO’er etc. Det er opplagt ikke riktig, nettopp fordi brukerhistorier er en subjektiv opplevelse som i de fleste tilfeller ikke kan kontrolleres. For å kunne dokumentere årsak – virkning må vitenskaplige studier gjøres der alle variabler tas høyde for. Bruk av brukerhistorier er typisk for produkter / konsepter der det ikke finnes vitenskaplige bevis.
Kategoriar:Uncategorized

Xocai, en sunn sjokolade? Er det helse i hver bit?

Denne artikkelen er skrevet av Espen Løkkevig og opprinnelig publisert i en annen blogg. Jeg republiserer den her som en reaksjon på at Sjokoservice Norge truet bloggens eier til å fjerne teksten fra sin blogg. Les bakgrunnshistorien her.


Sjokolade 300x225Det har kommet nye typer sjokolade (Xocai) på markedet som sies å være sunnere enn de sjokoladene du får kjøpt i butikken. Denne typen sjokolade skal inneholde mye mer av antioksidanter enn ”vanlig” sjokolade, samt mange andre sunne stoffer. Er dette riktig og er det verd å bruke en formue på sunn sjokolade? Les de harde fakta her.

Produksjon av sjokolade
Sjokolade lages av kakaobønner, en av de fruktene som inneholder mest antioksidanter. Så derfor er det kanskje sunt å spise mye sjokolade. Men det må være mørk sjokolade med høyt innhold av kakao og lite innhold av sukker og andre stoffer for at det skal være litt sunnhet i dette. For å se hvordan sjokolade fremstilles kan du ta en titt på nettsiden tilNidar.

Xocai
En av de nye sjokoladene som er kommet på markedet heter Xocai (mxicorp.com) og det hevdes at den er mye sunnere enn vanlig sjokolade. Men det er vanskelig å finne ut hvorfor den skal være sunnere.

En av påstandene er at den er fremstilt på en ny patentert måte. Men de nettstedene som reklamerer for denne typen sjokolade (f.eks sjokosjokk.no) forteller ingenting om hvordan den fremstilles. Jeg har spurt flere av de som selger denne sjokoladen og fått noen svar. Men de forvirrer meg mer enn de oppklarer. De henviser til at sjokolade har blitt brukt som næring i mer enn 2 000 år, og at det er en grunn til at de fremstiller ny sunn sjokolade. Men de sier selv at de ikke bruker den fremgangsmåten som er blitt brukt i de 2 000 årene.

Kakaobønnen
Kakaobønnen er en bitter frukt som må behandles før den kan brukes i sjokolade. Derfor utviklet aztekerne en metode for å gjære kakaobønnen for å få bort noe av den bitre smaken, og tørke de slik at de kan brukes i næringsøyemed.

Xocai sier at de hopper over denne metoden for å ta vare på alle næringsstoffene. Samt at de bruker en patentert kaldpressemetode som er så hemmelig at ingenting kan fortelles om den. Ikke engang hvem som har patentet, eller hvem som lager den. Det finnes ingen informasjon om hvem det er som lager denne sjokoladen, patent nr. eller noe mer om selve fremstillingen av sjokoladen. Det eneste jeg har fått vite er at den produseres i Belgia, eller Canada? De er visst ikke helt sikre de som selger denne sjokoladen, for jeg har fått opplyst begge land som produksjonsland. Ikke alle er så hemmelighetsfulle se nettsidene til Nidar eller Kraft Foods for eksempler på hva produsentene av vanlig sjokolade forteller om sine metoder.

Varme
Selgerne av Xocai sier at kakaobønnen ikke blir varmebehandlet i deres sjokolade og at dette gjøres for å bevare mest mulig næringsstoffer. Men kakaobønnen er som sagt veldig bitter. For å gjøre den mer spiselig og for å fjerne eventuelle farlige mikroorganismer blir kakaobønnen varmebehandlet i prosessen frem til ferdig sjokolade. Når selgerne sier at de ikke gjør det er det to ting jeg stiller spørsmål ved:

  1. Hvordan fjernes farlige mikroorganismer i Xocai?
  2. Hvordan kan man lage sjokolade uten at massen blir varmet opp?

Ser man på sjokoladeprosessen ser man at det er mange steg fra kakaobønne til ferdig sjokolade. Og noe av det siste er jo å forme selve sjokoladen, dette gjøres ved at sjokoladen er flytende og helles over i former. Og for å få den flytende må man varme sjokolademassen opp. Så om de utfører såkalt kaldpressing eller ikke spiller egentlig ingen rolle, for de som lager sjokolade må varme den opp før eller siden likevel.

Sukker
Helsekakao2 no 300x274En annen påstått helsefremmende ingrediens i denne sjokoladen er sukker! – Men sukker er jo ikke spesielt sunt. Det hevdes at i denne sjokoladen er det brukt et mye sunnere sukker. På helsekakao.no står det opplyst at man bruker krystaller fra rå sukkerrør juice, naturlig stevia (denne påstanden er i ettertid fjernet fra nettsiden. Se utklipp til høyre hvordan nettsiden så ut opprinnelig) og krystallinsk fruktose.

Krystaller fra rå sukkerrør juice er helt vanlig rå sukker, sagt på en fancy måte. Ikke noe sunnere enn vanlig uraffinert sukker. Faktisk så er det helt vanlig sukker.

Naturlig stevia er en plante som inneholder 300 ganger mer søtstoff enn vanlig sukker. I følge Mattilsynet er det ikke lov til å bruke dette sukkeret i Norge, grunnet helsefare!!

Krystallinsk fruktose, det er det ingenting som heter, men fruktose i fast form kalles druesukker, og er heller ingen form for helsebringende sukker. I følge hjemmesiden til MXi i USA, har de ikke lov til å kalle sukkeret for noe annet enn sukker. Dette fordi det ikke er noe annet enn helt vanlig sukker. Ikke noe vidundermiddel der altså.

Antioksidanter
At antioksidanter er viktig er det ingen tvil om. Men det er ingen forskning som sier at du blir friskere jo mer antioksidanter du får i deg. (Se her hva Helsedirektoratet sier om antioksidanter). De forskjellige hjemmesidene som selger Xocai viser til en mengde forskning ang. antioksidanter. Eksempelvis fra forskning.no. Studiene man viser til er forskning på antioksidanter og sjokolade generelt, ikke denne ene typen sjokolade spesielt. Studiene konkluderer heller ikke med at det er sunnere å spise sjokolade enn for eksempel frukt og grønnsaker [1], [2].

Faktisk sies det i nevnte studier at det er riktig at det finnes sunne stoffer i kakaobønnen, men man blir feit av å spise sjokolade, så å markedsføre dette som slankesjokolade er skikkelig skivebom.

Det hevdes også at for å få like mye antioksidanter som det er i denne sjokoladen, må du spise enorme mengder med frukt eller grønnsaker. Ser man imidlertid på en Bocca sjokolade kan man lese at den inneholder 3 millimol pr 100 gram antioksidanter. Og overfører man det til en 6 grams sjokolade fra Xocai, inneholder den 0,18 millimol antioksidanter. Så kan man se påantioksidantlisten utarbeidet av professor Rune Blomhoff ved avdeling for ernæringsvitenskap ved Universitetet i Oslo. Listen viser at denne ene sjokoladebiten inneholder like mye antioksidanter som 10 druer!

Selgerne av Xocai har også funnet ut hva dagsbehovet ditt er av antioksidanter, og det er tilfeldigvis det samme som innholdet i 3 sjokoladebiter fra Xocai. Jeg har ikke funnet noe annet sted som sier noe om hvor mye antioksidanter du trenger hver dag. Bortsett fra hos de som selger denne sjokoladen da, men de vil jo ikke si noe om hvordan de har funnet ut det. Til sammenligning så sierOlympiatoppen at det ikke finnes entydig forskning som viser at det gir en helsegevinst å ta ekstra antioksidanter.

Helseeffekter
Så langt er det påvist at denne sjokoladen ikke inneholder noe som er mer sunt enn det som finnes i andre sjokolader, kjøpt i hvilken som helst butikk. Xocai prøver ved hjelp av massiv markedsføring, flotte bilder, fancy forskning og udokumenterte påstander å påvirke mennesker til å tro at dette er et vidundermiddel. Noe det ikke er. Er du fremdeles ikke overbevist om at dette er sjokolade akkurat som alle andre, så har jeg sett på næringsinnholdet og ingrediensene i denne sjokoladen, og på ”vanlig” sjokolade. Innhold av energi, protein, karbohydrat, fett, fiber og fyllstoffer er tilnærmet likt for samtlige sjokolader jeg har funnet som har minst 70 % innhold av kakao. Den er til og med merket med advarsel til allergikere på akkurat samme måte som ”vanlige” sjokolader. Altså at den kan inneholde melk, spor av nøtter og hvete.

Fremdeles ikke noe vidundermiddel å spore. De har riktignok brukt både acaibær og blåbær for å øke (?) mengden av antioksidanter i sjokoladen. Som det tidligere er skrevet om på 10min.no så er det svært tvilsomt om dette gir noen helseeffekt. Innholdet av acaibær i pulverform uansett mindre enn 3 %, og innholdet av blåbær er mindre enn 1 %.

Markedsføring
Markedsføringen av denne sjokoladen går gjennom en pyramideformet organisasjon som kalles nettverksmarkedsføring. Kort fortalt går det ut på at en person verver venner og kjente inn i pyramiden, og han på toppen tjener grovt på det alle nedover i pyramiden legger igjen av penger på dyre abonnentsløsninger som er veien å gå for å få kjøpe denne påståtte helsesjokoladen. De som driver med dette har også fine og flotte hjemmesider, de holder kurs, foredrag og møter om produktet og hvordan du skal overbevise venner og kjente om at dette er det vidunderproduktet de hevder det er. De kan vise til masse artikler i forskningsforum, mange brukeruttalelser, og generelt bare positiv omtale av produktet. Men de kan ikke dokumentere en eneste påstand, i alle fall ikke slik loven krever. Som er gjennom vitenskaplige studier og tester.

Det er flere ting de ”glemmer” å nevne. For eksempel at denne sjokoladen ikke er lov å selge i Norge. I følge Mattilsynet er det ikke lov å selge produkter som inneholder stevia. Påstandene fremsatt i markedsføringen bryter også Legemiddellovens § 20 som sier: “Det er forbudt i reklame (…) direkte eller indirekte, å gi uttrykk for at stoff (…) som ikke er legemiddel anbefales som middel til å forebygge, lege eller lindre sykdom, sykdomssymptomer eller smerter eller påvirke fysiologiske funksjoner hos mennesker eller dyr.” I en e-post fra en rådgiver i Legemiddelverket bekreftes det at påstandene på nettsiden er i strid med Legemiddelloven.

Markedsføringsloven brytes også. §13 sier; “Påstander i markedsføring om faktiske forhold, herunder om ytelsers egenskaper eller virkning, skal kunne dokumenteres. Dokumentasjonen skal foreligge på annonsørens hånd når markedsføringen skjer.”

Kostnader
Denne sjokoladen er utrolig dyr. I butikken koster en Premium sjokolade fra Freia ca 20 kr. Det er for en plate på 100 gram. Xocai koster ca kr 10,- for en plate på 6 gram. Det er en forskjell på 830 %!! ( 20kr /100=0,2 kr pr gram, 10kr/6=1,67 kr pr gram, 1,67/0,2=8,35). Ettersom en bit koster kr 10,- vil det koste deg kr 30,- pr dag eller kr 900,- pr måned. De som pusher denne sjokoladen mener altså at det er en god ide å bruke 900 kroner pr. måned på sjokolade. Hver eneste måned hele året.

Konklusjon
Min konklusjon er at dette ikke er noe annet enn en helt vanlig ordinær sjokolade. Dog produsert på en hemmelig mystisk måte, og inneholder forbudte og potensielt farlige stoffer. Den er grovt overpriset, har ingen positiv dokumentert effekt på helsen, er laget kun for å tjene penger på godtroende kunder og har absolutt overhodet ingen legende, slankende, forbedrende eller ytelsesøkende effekt. Markedsføringen bryter flere Norske lover, i tillegg til flere europeiske.

Dette er en utspekulert og slem måte å selge et produkt på. Ved å love helbredende virkninger kan mennesker med alvorlig sykdommer tro at å kjøpe, og spise, denne sjokoladen vil de bli friske. Og dermed kan noen kanskje slutte med livsviktige medisiner til fordel for denne sjokoladen. Vil noen virkelig ha et liv på samvittigheten for noen få kroners skyld?!

Men, er du glad i sjokolade. Og spiser det av den grunn sjokolade er laget for; nytelsens skyld. Ja da synes jeg du skal gå i butikken og kjøpe akkurat den sjokoladen du liker aller best. Ikke abonner på noe lureri en tante kommer og skal prakke på deg. Kjøp noe du vet hva er, som er nøye kontrollert, og som du kan spise når du vil. Ikke fordi du må, men fordi du har lyst. Sjokolade gjør deg ikke friskere, raskere eller til ett bedre menneske, men fy så godt det er……


Det er også verdt å ta en titt på denne nettsiden. Her kan man lese om hvordan bakmennene bak MXI vert innvolvert i flere konkurser og rettssaker fra tidligere MLM selskap, flere av dem med svært lignende produkter som MXi.

Her kan man lese historien til en tidligere distributør: Why I quit Xocai. Kan du gjøre det bedre enn ham? Les også The great chocolate rip-off. På denne nettsiden kan man lese om hvordan selskapet selv forklarer for sine deltakere at det nærmest er et pyramidespill.

Forbrukerombudet advarer mot produktet og sier at opplegget ligner pyramidesalg. Jeg minner med det samme om at den dokumenterte sjansen for å tape penger i et MLM konsept er 99,95 % for dem som deltar.

Oppdatert 26.11.2010: Ang. innholdet av stevia så gjelder dette et produkt fra MXi som ikke markedsføres i Norge.

Oppdatert 26.06.2012: Stevia ser nå ut til å bli godkjent av Mattilsynet likevel og kan nok snart selges lovlig også i Norge

Etter at denne teksten ble skrevet har også antioksidanter og måleverdien ORAC blitt ytterligere svekket som indikator på en matvares helseeffekt. Les gjerne denne nye bloggposten. Når den nye EU-forordningen trer i kraft 14. desember 2012 vil det være ulovlig å markedsføre Xocai-sjokoladen med de påstander som brukes i dag.

Kategoriar:Uncategorized

Jentegut

Eg las artikkelen til Heidi Bøhagen på nettsidene til Fett i dag. Bøhagen skriv om kor provosert ho vert av omgrepet «gutejente», som ein del kvinner gjerne nyttar om seg sjølve – eller som både kvinner og menn nyttar om kvinner – for å opphøga barndomsminna sine. Det er liksom noko imponerande i at ei vaksen kvinne som utstrålar femininitet, har ei løynd fortid som «gutejente». Ja, ho går i kjol og sminkar seg no, men då ho var lita, likte ho best å leika krig eller sparka fotball med gutane i nabolaget, iførd slitesterke olabukser som tola grønske.

Som Bøhagen peiker på, er det tilsynelatande heilt uskuldige omgrepet ein måte å nedvurdera feminine handlingar og røynsler på, til fordel for «guteaktivitetar», som implisitt har ein meir positiv dåm.

Riktig interessant er det ho skriv om laurdagsritualet i familien sin då ho vaks opp. Ho skildrar korleis far hennar gav henne ein barberhøvel utan blad, slik at ho kunne stå framfor spegelen ved sidan av han, med andletet fullt av barberskum, og lata som ho òg barberte seg. Ein veldig fin far-dotteraugneblink som mange ville rubrisera under «gutejente» – og dimed oppvurdera det dei to blad Bøhagen gjorde, fordi det å barbera seg i andletet er ein maskulin aktivitet.

Og det er her ho får meg til å tenkja over noko eg aldri har gjort før. Bøhagen gjer eit tankeeksperiment og skriv:

Forsøk å kjenne litt på ubehaget i et scenario der en sønn, idet han stadig beundrer sin mors sminkelegging på badet, får en innføring i kunsten ved å prøve seg frem på sitt eget ansikt. Dette blir en lørdagstradisjon for de to. Mor og sønn sminker seg sammen før middag. En ekvivalent til min barbering, men med et helt annet potensiale for ambivalens og avsky.

Just det. Me høyrer ikkje noko om denne typen røynsler. Og det er ikkje så rart – medan det er positivt for ei kvinne å ha evna til å gjera maskuline ting, er det sjeldan noko anna enn latterleg for ein mann å gjera «jenteting».

Brått tok eg til å kjenna at mine eigne røynsler var usynleggjorde. For eg var ein av desse «jentegutane»: Då eg hadde byrja i barnehagen, ville eg stella meg på same måten som mamma kvar morgon. Eg hugsar vél korleis fire år gamle meg tok ein hårstrikk og sette opp ein hårtust på toppen av hovudet, som Alfa frå Sesam stasjon. Eg lånte neglelakken hennar mamma, og elska å kle meg ut som dame, både i barnehagen og på SFO. Eg fekk bilar og Turtles-figurar til jul og bursdag (og eg digga å leika med dei), men mellom gåvene eg aldri fekk, var ei dokke av Ariel frå Den lille havfruen som eg ynskte meg så mykje at eg fekk mamma til å klyppa ut biletet av henne frå ein Brio-katalog. Langt seinare sat eg på sengekanten med veslesyster mi som var akkurat gamal nok til å få barbiedokker. Medan ho heldt på med andre leiker – kanskje bilar – sat eg og kjemde håret og prøvde kjolar på ei av dokkene. Eg minnest godt at mamma humra til pappa: «Dei kunne visst godt bytt kjønn, dei to!»

Og eg trur ikkje eg er den einaste som har gjort slikt. Bestevennen min frå barneskulen hadde den største samlinga av My Little Pony-figurar eg har sett heime hjå nokon unge. Ein gong eg var der, og me leikte med dei rosa og lilla hestane med man til å kjemma, sa han «Eg tykkjer ikkje det har noko å seia om det er guteleiker eller jenteleiker, eg».

Sjølvsagt hadde han heilt rett. Det er jo berre skilnad på gute- og jenteaktivitetar i den grad me bestemmer oss for at ting kan delast inn i dei to kategoriane. Det vil seia, som Bøhagen heilt presist understrekar: Det handlar eigentleg om fire ulike kategoriar, dei fire moglege samansetjingane av «gut» og «jente», der éi av dei som sagt er mykje mindre verd enn dei andre. Ein «jentegut» er ein gut som går aktivt inn for å negera den maskuliniteten alle ventar at han skal ha, og er såleis uakseptabel. Kvifor det er slik, veit eg ikkje, men eg håpar nokon vil forska på det.

I mellomtida skal eg ta stilling til om eg vil kjempa for det subversive uttrykket «jentegut», eller om eg vil nekta å ta utgangspunkt i den (altfor tronge) firedelinga i det heile.

Følg

Få alle nye innlegg levert til Innboksen din.